Oda Aunan | Skumring |
2017 |
Dette er til de som ikke får sove om natta - som ligger våkne i drømmenes land og venter på at håpet skal bli til noe annet en savn. De som er fylt med toner som aldri blir musikk, noter som ikke lar seg feste. De har ingen takt. De er ikke matematikk, men er universets uregjerlige krefter som raser gjennom mørket - de er ville hester. De er midnatt, klokka ett, to, tre Før lyset kommer, er det de som vil se. Se inn i det som er lukket for dagens vanedannende rutiner og regler, som gjør at du aldri er den som griner på kontoret når verden smeller. Dagen har lært deg at følelser ikke gjelder der. Men om natten finnes det ingen grenser. Mørket er det som renser synet for strenge regler og nei, nei gutt dette må bli slutt. For mørket stormer inn i stua åpner alt, lar deg gripe om trua du har for vår verden, tross all dens uro og splintrende våpen. For mitt i blant ulykken finnes dåpen. Dette stille øyeblikket hvor du dyppes i vann, vaskes, klargjøres for herjingens ville trang til å ville vrenge ditt undrende sinn til noe som kun eksisterer i lyset. Derfor er dette til de som har blikket de ikke kan fryse. Men som alltid jager spørsmålene også de som ikke har svar. De som lurer på om kjærligheten gir eller om den tar? Om evigheten er noe vi alle har, eller om den kun gis gjennom å bli noens mor eller far? Dette er for de som bare vil være et menneske for andre menneskers skyld. Høre historiene, se røttene, hvor de har vandret Høre om hva de har gjort og om de har angret på noe. Så dette er til de som ikke får sove om natta - Når vindene leker med sommerløvet, skyene drar over himmelen med nattestøvet da ligger de våkne, øyner åpne. Fordi deres kropper er hjem til alt det som ikke hører hjemme noe sted. Det som vi andre vil kvitte oss med. De har lovet å ta vare på de sovende. De har avlagt en ed. De er dagens mulighet til å kjenne fred. |
![]() |
Copyright © 2017 by the author. Used by kind courtesy of the author.
|