Du lovet meg gull og grønne skoger
men skogene bryr jeg meg lite om
Den fortsetter å få meg gå vill
og undre på hvor jeg er
og hvor jeg skal
Gull har jeg i tennene
Sølv har jeg i håret
Men jeg kunne ønske
at det kom en eneste dag
der du forstod
at du måtte gi
et håp
for å tro
Jeg lever i et luftslott
forlatt og forfalt
overgrodd
av et slag grønt gress og busker
i en jungel av forvirring
i alle fall når det regnet
siden i fjor
Du lovet meg
deg
Løftene du ga
råtner som latteren
i et klaprende gebiss