| |
Med ansiktet klemt og klistret
mot vinduet, vinker jeg febrilsk
til bestemor og bestefar
som forsvinner
ut av synet
Veien hjem var tung, alene
på toget, for en bare fem år
Savnet var overveldende
Telefonen var en slags redning
med stemmer som forsonte og lindret
Med ansiktet gjemt bak et slør
av voksenhet, veiver jeg febrilsk
fortsatt farvel til mine forfedre
som har forsvunnet
ut av synet
omfavnet av tung jord
Veien hjem var og er hard, alene
på veien, mangfoldige år senere
er savnet like overveldende
og varer
uten en eneste redning
i sikte
|