|
Med ansiktet klemt og klistret
mot vinduet, vinker jeg febrilsk
til bestemor og bestefar
som forsvinner
ut av synet
Veien hjem var tung, alene
på toget, bare fem år
Savnet var overveldende
En telefon var en slags redning
Med ansiktet gjemt bak et slør
av voksenhet, veiver jeg febrilsk
farvel til bestemor og bestefar
som forsvinner
ut av synet
omfavnet av tung jord
Veien hjem er hard, alene
i bilen, flerfoldige år senere
Savnet er like overveldende
Varer
uten en eneste redning
|