Nattevåk

 
(Til Inger Johanne)

Som om han ønsket henne
godnatt sa han
jeg dør nå

Hun kysset ham
lett på pannen
Som alltid

holdt han godt i
hatten
der han gikk
nedover veien
som han hadde gått så ofte

Hun snudde seg
etter ham og så
at han sov trygt
Så fulgte hun veien

med øynene
helt til han
var borte
bak svingen
 
nale nale
[257] nale (1992)