| Sara Rahmeh | Jeg kommer fra et land langt borte |
|
2018 |
Jeg kommer fra et land langt borte og en gate rett rundt hjørnet Jeg kommer fra solnedgang over ørkenfjell og handleturer på 'Strøget' Jeg kommer fra et land med morgenbønn før solen står opp og fra en by hvor man ruller nedover Gothersgade i bare tær med natten i blodet, en tidlig lørdag morgen. Jeg kommer fra et land, hvor jeg ikke lenger hører hjemme og fra en by, hvor folk spør "jamen, hvor kommer du fra?" Det korte svaret er Danmark og det lange svaret er hele verden. som er en liten verden, jeg har skapt selv på en sidegate til min yndlingssang i København Jeg kommer fra skyggene i mine egne tanker som fylller side etter side med ord, som du kan lese mellom linjene på mine håndflater Jeg jakter inspirasjon i bunnen av glasset snakker alt for fort, om alt for mange ting, snakker i munnen på meg selv og husker ingenting og når alting feiler og min kulepenn svikter søker jeg ly i byen, som adopterte meg. Jeg kommer fra et land langt borte og en gate rett rundt hjørnet. Hvor jeg åpnet mine øyne i regnvær og oppdaget min stemme for første gang. Hvor jeg ble forelsket i Kongens Hage og tenkte "Åh gud, hva nå hvis han ikke ringer tilbake?" Jeg merket starten på slutten helt inn i magen min. Jeg skrev dikt på bladene og ventet på, at de landet i din favn. men da dager ble til uker og uker ble til stillhet og stillhet ble til poesi skjulte jeg meg for en kærlighet inni meg. Jeg har funnet deler av meg selv, de merkeligste steder. Reiste fra Midtøsten til Vesten. Forente hummus med rugbrødsmaskens. Forente tre stemmer i et hjerte, som banker på tre språk. Jeg stammer fra en kultur med dramatiske uttryk som: صحارى jeg forbanner den timen, mine øyne så deg for første gang som bare ikke er like kult å si på dansk. Vrede uttrykkes bare bedre på arabisk og helst med en masse armbevegelser. Selv kjærligheten er dramatisk. Mitt yndlingsudtrykk er: حبيبي تيبورني som direkte oversatt betyr "Åh skatt, begrav meg" Som betyr, at du er så forelsket, at du er villig til at bli begravet levende for kjærligheten det er faenmeg romantisk men åpenbart ikke i et kjærlighetsbrev, skrevet av en ung jente på 13. Jeg oversatte min kjærlighet til dansk og ventet på, at du skulle holde meg i hånden. Jeg ventet og ventet, men fikk bare skråblikk tilbake i løpet av skolegangen. "Åh skatt, begrav meg" skulle kanskje bare ha blitt oversatt til: "Jeg synes, du er litt søt" Og når skyggene i mine tanker faller til ro, våkner jeg opp hver dag og er nyforelsket i sidegatene til min kjærlighetserklæring til København, Og når alle ting feiler og min kulepenn svikter, søker jeg ly i byen, som har adoptert meg. Jeg kommer fra et land langt borte. |
|
Copyright © 2018 by the author.
|
|