|
Hun griper desperat
framfor seg
strekker ut
og forventer å klemme
noen som finnes
bare i en virtuell virkelighet
Virkelighetens grep
glipper
ettersom dagene går
Sklir sakte nedover
som sirup
i ensomhet
Når noen kommer innom
er de alle fremmede
invaderende tropper
i territoriet
Vet ikke
at hun ikke vet
hvem
de er
eller skal være
Til slutt
mister hun seg selv
i en labyrint
av uendelig uvirkelighet
som ikke lenger
henger sammen
eller kan finnes
Hun griper stadig
etter og mot noe
uhånterlig
for fjerde, femte eller sjette
gang
i umennesklighet
|