Lenge etter stengetid
og langt over sengetid
vandrer jeg rundt i en jungel
av skyskrapere med gater
som later som om de er en elv
av liv men det er bare meg selv
som gaper
og virrer rund og såvidt flyter
rundt som juggel
Lyset når ikke hit
Lyset når ikke ned
Jeg speiler meg i en glassfasade
men det eneste jeg ser
er tusenvis av skygger
i en endeløs parade
så jeg skvetter og rygger
inn i en flukt
der alle andre sier
lev videre
Livet er hardt
mellom betong og asfalt
Skinner i glass
og neon
Noen er falt
Stod opp og vant
Jeg fant
en urne
på gravplassen