Solskinn i sinn

	Solskinn i sinn 2022-09-02 2022-09-02
	Jeg vokste opp på Plata etter å ha rømt fra det de kalte Hjemmet og vandret rundt i gata Jeg ville bare glemme at jeg var dømt som den slemme av de som trodde de visste hva jeg behøvde men det de ga var det siste jeg ville Og det de ikke ga var like ille Så jeg bedøvde mitt bedrøvde hjerte med en pille og satt stille i en krok og fløt som et sus over himmel til jeg ikke følte smerte for det jeg savna det som satte sinnet så i kok at jeg ikke nølte med å hate alle og ingen alt og ingenting for hvor jeg hadde havna nederst i en bakgate der de som liksom skulle ha vært der ikke skulle finne meg før jeg var kald i sinnet og hadde gått min vei Først da ville jeg vinne Så en vakker dag fikk jeg en vag følelse om at solen ville skinne om at varmen kunne finne veien inn og smelte harmen om jeg sluttet å drukne i dypet av mørket om jeg delte med noen som brydde seg virkelig om hva det betydde å fange denne slangen som vred og snodde og skodde seg på at jeg trodde på elendighet for meg i evighet Noen som ville ta imot det jeg ga og kunne gi tid til det jeg hadde å si og forstod hva det betydde hvor jeg stod og kunne rydde opp i rotet det utrygge stygge kaos som mistet motet med en brukket rygg som fantes i mitt hode I mange år nå har vi klatret opp et fjell og rullet ned en skrent Vi har trent og trent og trent Sakte sakte har natten forsvunnet lenger unna dypet der jeg bakset Nå står jeg trygt på en grunne i en vakker liten kulp på en strand og kjenner bølger av rent vann skvulpe og vaske sand fra mine svette føtter som ikke lenger trenger å løpe vekk fra mine røtter Endelig har jeg vunnet en virkelig evne til å se glede en ny morgen i stedet for å la meg lede inn i sorgen

	[?] nale (2022) Copyright © 2022 by nale (John-Alex Berglund). All rights reserved.