Aldri mer skal jeg høre
latteren din runge
Alltid skal jeg vøre
latteren i mitt hode
som da vi var unge
Ingenting vil bli som før
Allting vil være som det var
for minnene som jeg har
vil bli det siste som dør
Dag blir til natt
Og natt blir til dag
Du forsvinner ikke så lenge
noen av dine venner
husker på deg og kjenner
en vemodig lykke
ved å tenke på det stykket
vei med glede de fikk med deg
på krokete stier
gjennom en skog
mellom kvister
som alltid delte seg
Hvem du var og det du sa
Hva du gjorde og alt du ga
gir gjenklang i millioner
av farger og lyse toner
selv om kropp
stopper opp