2020-08-03
2020-08-03

Horisont

 
Horisonten forstyrres
av trær som står der
de har stått
i tider
før jeg
ble til

Hun smilte kokett
og pekte mot sør
og forseglet en skjebne
for et forvillet skip
i nødhavn

Skogen skygget
for horisonten
som fantes
bak en mur
av stillhet

Bare vinden strøk lett
over utsikten
og hvisket
utydelig

Mellom sammenbitte lepper
ble smil stengt inne
En enslig hånd viftet ivrig
mot øst og mot vest
før den ble kappet av
og gravlagt
uten verdighet
i grunn og skrinn jord
bak veggen av ved

Veien nordover
er den eneste stedet
hvor det fantes
en glippe
i horisonten

Stivnet
av skrekk
og paralysert
av frykt

gnog
sekken seg inn
i skuldre og rygg
Mens blodet rant
snudde han seg
knapt
og så tilbake
på påler
hvor fortiden dinglet
på skjelleter
med altfor vid hud
som skranglet
og blafret
selv
uten vind

Nå føles det lik
hundre år har gått
blant dystre skygger
i bakgrunnen

En slags verden har passert
foran øynene
av horisonten
i soloppgang
i solnedgang
 
nale nale
[?] nale (2020)