Nattevåk

 
(Til Inger Johanne)

Som om han ønsket henne
godnatt sa han
jeg dør nå

Hun kysset ham
lett på pannen

Som alltid
holdt han godt i
hatten
der han gikk
nedover veien
som han hadde gått så ofte

Hun snudde seg
mot ham og så
at han sov trygt
Så fulgte hun veien

med øynene
helt til han
var borte
bak svingen

 
nale nale
[257] nale (1992)