Wisława Szymborska
(1923-2012)
Mennesker på en bro
Widok z ziarmkiem piasku
Ludzie na moście
Mennesker på en bro

1986

Mennesker på en bro
Ole Michael Selberg
1996


En selsom planet, og selsommme menesker på den.
De er i tidens vold, men vil ikke godta den
De har måter å uttrykke sin protest på
De lager små bilder, som for eksempel dette:

Ikke noe særlig ved første øyekast.
Man ser vann.
Man ser den ene av vannets bredder.
Man ser en pram møysommelig stevne motstrøms.
Man ser en bro over vannet og mennesker på broen.
Menneskene setter tydelig opp farten,
for fra en mørk sky begynner nettopp
regnet å hølje ned

Hovedsaken er at ingenting skjer ut over dette.
Skyen forandrer hverken farve eller form.
Regnet hverken tiltar eller avtar.
Prammen stevner ubevegelig.
Menneskene på broen løper
nøyaktig på samme sted som for litt siden.

Her er det vanskelig å avholde seg fra en kommentar.
Dette er slett ikke noe uskyldig bilde
Her er tiden brakt til stillstand.
Her har man sett bort fra dens lover.
Berøvet den dens innvirkning på tingenes gang
Ringeaktet og forulempet den.

Overmannet av en opprører,
en viss Hiroshigo Utagwa
et vesen som ellers forlengst
og betimelig er en saga blott
har tiden snublet og falt.

Kanskje er det bare en skøyerstrek uten betydning
et spikk i knapt to-tre galaksers målestokk.
men la oss for alle tilfellers skyld
tilføye følgende:

Her anses det som god tone
å verdsette dette lille bildet høyt
å begeistres og røres av det i generasjoner.

For enkelte er heller ikke det nok.
Med regnetsw brus i ørene
og kalde dråper mot nakke og skuldrer,
ser de på broen og menneskene,
som de så de der seg selv,
i dette samme løp som aldri når målet

på en endeløs vei som evig skal tilbakelegges
- og tror i sin freidighet
at slik er det virkelig
index