Sara Rahmeh Jeg kommer fra et land langt borte

2018

Jeg kommer fra et land langt borte
og en gate rett rundt hjørnet
Jeg kommer fra solnedgang over ørkenberg
og shoppingturer på 'Strøget'
Jeg kommer fra et land med morgenbønn før solen står opp
og fra en by hvor man ruller nedover Gothersgade
i bare tær med natten i blodet, en tidlig lørdag morgen.
Jeg kommer fra et land, hvor jeg ikke lenger hører hjemme
og fra en by, hvor folk spør
"jamen, hvor kommer du fra?"
Det korte svaret er Danmark
og det lange svaret er hele verden.
som er en liten verden, jeg har skapt selv
på en sidegate til min yndlingssang i København
Jeg kommer fra skyggene i mine egne tanker
som fylller side etter side med ord,
som du kan lese mellom linjene på mine håndflater
Jeg jakter inspirasjon i bunnen av glasset
snakker alt for fort, om alt for mange ting,
snakker i munnen på meg selv og husker ingenting
og når alting feiler og min kulepenn svikter
søker jeg ly i byen, som adopterte meg.

Jeg kommer fra et land langt borte
og en gate rett rundt hjørnet.
Hvor jeg åpnet mine øyne i regnvær
og oppdaget min stemme for første gang.
Hvor jeg ble forelsket i Kongens Hage
og tenkte "åh gud, hva n&å hvis han ikke ringer tilbake?"
Jeg merket starten på slutten helt inn i magen min.
Jeg skrev dikt på bladene
og ventet på, at de landet i din favn.
men da dager ble til uker
og uker ble til stillhet
og stillhet ble til poesi
skjulte jeg meg for en kærlighet inni meg.
Jeg har funnet deler av meg selv, de merkeligste steder.
Reiste fra Mellomøsten til Vesten.
Forente hummus med rugbrødsmaskens.
Forente tre stemmer i et hjerte, som banker på tre språk.
Jeg stammer fra en kultur med dramatiske uttryk som:
صحارى
jeg forbanner den timen, mine øyne så deg for første gang
som bare ikke er like fett å si på dansk.
Vrede uttrykkes bare bedre på arabisk
og helst med en masse armbevegelser.
Selv kjærligheten er dramatisk.
Mitt yndlingsudtrykk er:
حبيبي تيبورني
som direkte oversatt betyr
"åh skatt, begrav mig"
Som betyr, at du er så forelsket,
at du er villig til at bli begravet levende for kjærligheten
det er faenmeg romantisk
men åpenbart ikke i et kjærlighetsbrev,
skrevet av en ung jente på 13.
Jeg oversatte min kjærlighet til dansk
og ventet på, at du skulle holde meg i hånden.
Jeg ventet og ventet,
men fikk bare skråblikk tilbake på skolegangen.
"åh skatt, begrav meg"
skulle kanskje bare ha blitt oversatt til:
"Jeg synes, du er litt søt"
Og når skyggene i mine tanker faller til ro,
våkner jeg opp hver dag og er nyforelsket
i sidegatene til min kjærlighetserklæring til København,
Og når alle ting feiler og min kulepenn svikter,
søker jeg ly i byen, som har adoptert meg.
Jeg kommer fra et land langt borte.