I bambuslunden
Arne Dørumsgård
1970

Døtre flest er en byrde,
men nektes en sønner
blir en nok forunderlig glad –
selv i pikebarn.

Klærne hennes, de henger på knaggen –
borte ved sengen står mugge og krus.
Nettopp i dag bar jeg kisten langs stien
til landsbyen, der hvor hun hviler i kveld.
Jeg så at de kastet litt jord over graven –
snart vil der våres, og da blir den grønn.

Men kom ikke stadig med det om den korte veien
Vit at det ligger en evighet mellom oss nå.