Marius Abrahamsen Ingenting

2016

Det går en mann
gatelangs i kveld.

Noen av dere har sikkert sett'n.
Om ikke så har han helt sikkert sett noen av dere.

Det er kaldt,
men på seg har han nesten ingenting.

Han bærer på noen slitte malingkoster
og et tungt lærret, men han har ingen sted å gå.
Men, han føler ingen smerte, for der hjerte skulle vært
fins det ingenting.

Han passerer folk på gata, som har ingenting.
Later som ingenting.
Det var ingenting vi ikke kunne gjøre, men ingenting ble gjort
og ingenting ble sagt da ingen ville høre

Det finns mer av mindre ingenting enn føre
Men, barn som spiser ingenting
de fortsetter å dø med ingenting å ha på seg.
For andre er ingenting nok;
Har et walk-in skap med sine egne ting å ta på seg.
Mens noen kommer fra ingenting:
har, får, spør om ingenting
og på jobben er det harde kår.
De står igjen med ingenting, før lommene er tomme.
Fyllt opp av alt som ingenting kan romme.
Og gravlegges i ingenting når tiden dems er omme.

Andre
gjør ingenting
annet enn viljen sin
De lærer seg at sagt
og bryr seg om ingenting
annet enn luft under vingen sin
De vet ingenting om å leve
eller overleve; Lager leven om ingenting på TV.
Noen få har masse; De aller fleste
har lite eller ingenting.

En hadde alt,
men ingen hadde mer enn han som hadde ingenting,
for
ligningene alle ville ha
var at eneste som ga
var han som hadde ingenting og
han ba om ingenting tilbake.

Visste det var ingenting
hans to hender
og hode
ikke kunne lage, så han
skaper noe ut av ingenting.

Men, ingenting blir verdsatt
og ingenting er vanskelig å prise
Hva det var værd var det ingenting
annet enn tiden som kunne vise. Så,
inntil videre: han bare bader i ingenting
med
ingenting å miste.
Han lister seg rundt med sine ting og tang,
for å
ha ting
betyr ingenting for han
vet vet han vel ingenting
Vet at ingen ting
betyr ingenting
ser ting og tang
der andre vil se ingen ting

En mann av sitt ord
legger aldri noe i ordet.
Han har lært at det å prate
bringer ingen ting til bordet. At en mann
vil bare huskes for
ingenting annet
enn tingene han gjorde
Så han
klorer seg fast til ingenting i troen
om at en gang vil ingenting
faktisk bli til noe.

Hans bilde sier til ingenting
men forteller en historie,
så, han maler,
mellom nattens mørke ingenting og til
hanen galer, og
ingen varme igjen i kroppen. Og i koppen er det ingenting,
når folk igjen passerer ham på gata.

Later som ingenting

Som om han var ingenting
Men han føler ingen smerte
for der som hjerte skulle vært
finns det ingenting

Så han sitter der
pent og pyntelig på plassen sin
og han sier...
   
index